Amfibier

I Norge finnes fem arter av amfibier: stor salamander, liten salamander, frosk, spissnutet frosk og padde. Av disse er kun frosk Rana temporaria og padde Bufo bufo utbredt i Ørsta.

Padda har en spredt utbredelse, og finnes bla. i Hovdevatnet. Frosken er mer jevnt utbredt, og finnes også høyere opp i fjellet enn padda, som er mest tilknyttet kulturmark og skogsområder. Frosken finnes helst tilknyttet fuktige områder, mens padda kan holde seg i allslags terreng fra vått til tørt. Begge artene må til vann for å legge egg, både i mindre dammer og større vann hvor eggleggingen skjer i april-juni. Egg fra de to artene er enkle å skille fra hverandre. Mens paddene legger egg i lange tråder legger frosken dem i store klumper.

Padda skilles lettest fra frosken på sin tørrere og mer vorteaktige hud, og noen store kjertler som ligger lett synlig under huden i nakken. Fargen på både padde og frosk kan variere sterkt etter levested, paddene er oftest grå, brune eller endog rødlige. Frosken har mer marmorerte og mangefargede mønstre, i tillegg til glattere og sleipere overflate. Padda kan utskille et giftstoff, bufonin, fra kjertler i huden. Dette bør man unngå å få i munnen eller på tynne hudpartier f.eks. i ansiktet.

Frosk og padde går i dvale på høsten og dukker ikke frem igjen før parringstiden om våren nærmer seg. Da vandrer voksne dyr til tradisjonelle gyteplasser. Vandringen er ofte farefull hvis de f.eks. må krysse en bilvei for å komme fram til gyteplassene.

I Volda, der en spesielt stor paddebestand (både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv) finnes ved Austefjorden, vurderer man nå å bygge egne underganger for paddene på den nye veien forbi Litlevatnet, for å unngå at store mengder kjøres i hjel hver vår.