Naturtyper | Kyst | Skog | Vann & Våtmark | Rasmark | Fjell | Kulturlandskap

Hovedside
På kartet
Klima
Geologi
Biogeografi
Areal
Biomangfold
Vernet natur
Viktige områder
Kunnskapsstatus
Naturnytt

Redaksjonen
Naturnett


Hvit

Utskriftvennlig versjon
Kyst og havstrand

Norge har en 57000 km lang kystlinje hvor Ørsta utgjør en liten del av denne. Kommunen har tilsammen ca. 130,5 km med strandlinje og ca. 128 km2 med sjøområder. Sjøområdene domineres av fjordlandskap. Det følger av dette at havstrand/kyst er en utbredt hovednaturtype som danner en kantsone mellom sjø og land i kommunen. Spesielle miljøfaktorer for denne hovednaturtypen er saltpåvirkning, bølgepåvirkning, fysisk slitasje og tidevannsendringer. Her inngår arter som er tilknyttet sjøen og arter som er tilknyttet land, arter med høy salttoleranse og arter som tåler neddykking. Et felles kjennetegn for slike kantsoner er at det ofte inngår mange arter her. Det er derfor en viktig hovednaturtype for opprettholdelsen av biologisk mangfold.

Prioriterte naturtyper som inngår her er i følge DN (1999) sandstrender, undervannsenger, sanddyner, strandenger og strandsumper, tangvoller, grunne strømmer, brakkvannsdeltaer, brakkvannspoller og kalkrike strandberg. I et nasjonalt perspektiv trues disse naturtypene ofte av utbygging av industri, vei, båthavner, boligfelt og hyttefelt.

Kyst og havstrand i Ørsta

Strandeng ved SæbøStrandsonen i Ørsta er preget av storsteinet strand og svaberg, særlig langs Hjørundfjorden er lange strekninger preget av loddrette berg som stuper rett i sjøen. Områder i Ørsta som er undersøkt i forbindelse med verneplan for Kyst og Havstrand (Holten et al. 1986):

(1) Osestranda: Stranda vest for utløpet av Storelva i Ørsta. Lokaliteten er sterkt påvirket grunnet den nære beliggenheten til Ørsta sentrum og campingplassen, det botranisk mest verdifulle er en fin sonering av tangvolltyper.

(2) Storelvas utløp (Ørsta): Særlig verdifull grunnet soneringen mellom brakkvannsenger med fjøresivaks Eleocharis uniglumis, via flere fuktengtyper til gråorskog ved Holmane. Denne type sonering er lite forekommende i resten av fylket. En sjelden planteart er påvist i området, saltstorr Carex vacillans. Området har også funksjon som et viktig næringssøksområde for vannfugler året rundt, og henger funksjonsmessig sammen med de dyrkede arealene langs Storelva siden mange vadefugler pendler mellom stranden og markene. Lokaliteten er sterkt påvirket, bl.a. med båttrafikk (småbåthavn på østsiden av elveutløpet), og kun den vestre delen av elvedeltatet kan sies å ha en nokså intakt utforming.

(3) Øyevika - Norangsvika: Begge sider av utløpet av Norangselva. Grov grusør på begge sider av elva med fuktig mark og smådammer på vestsiden. Elveutløpet er påvirket av elveforbygninger på begge sider. Gråorskog vokser langs elva. Botanisk er en stor forekomst av krypkvein Agrostis stolonifera av størst verdi, men området er også viktig som leveområde/næringssøksområde for vannfugl (gråhegre, ender, måker) og oter.

Brakkvannsdeltaer opptrer der det løper elver ut i sjøen. I Ørsta utgjør disse en spesielt karakteristisk og viktig naturtype i fjordstrøkene der elveutløp dominerer fjordbunnene. Fylkesdelplan for elveoslandskap i Møre og Romsdal (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1994) omfatter tre elvemunninger fra Ørsta i klasse 1 (mest prioriterte) og tre i klasse 2 (resten av elveoslandskapene definert som utvalgte i rapporten). Munningen av Ørstaelva som danner et betydelig delta der brakkvannspåvirkningen er merkbar opp til Holmane. Deltaområdet med botaniske og ornitologiske verneinteresser er omtalt i flere konsekvensutredningsdokumenter, både i forhold til lokalisering av idrettshall i Holmane (Ørsta kommune 1996) og alternativ vegtrasé Grepa-Ose (Wangen 1994).

Hvit

Flora
Sopp
Lav
Moser
Karplanter

Fauna
Fugler
Pattedyr
Reptiler
Amfibier
Fisk
Evertebrater

 
Hvit
[Topp]

Et webprodukt fra NNI