Vernet natur

Arbeidet med temavise verneplaner startet midt på 70-tallet, og omfatter tema som myr, våtmark, edelløvskog, barskog, barlind/kristtorn og sjøfugl. For vassdrag (verneplan I, II, III og IV) startet denne prosessen allerede på 60-tallet. De fleste tematiske verneplanene omfatter også områder i Ørsta, denne rapporten tar utgangspunkt i hvilken status de ulike verneområdene/foreslåtte verneområdene har pr i dag. Arbeidet med noen av verneplanene er ennå ikke avsluttet.

Kyst/havstrand

Verneinteresser i denne hovednaturtypen knytter seg i Ørsta omtrent utelukkende til brakkvannsområder/elveoser. Vassdragene Bondalselva og Norangselva er varig vernet mot kraftutbygging, elveosene til disse samt ytterligere fire områder er omfattet av Fylkesdelplan for elveoslandskap i Møre og Romsdal (tabell 13). Ytterligere informasjon omkring elveosområdene i tilknytning til utløpene av Bondalselva og Norangsdalselva kan finnes på DNs internettsider om temaet ”Verdier i vernede vassdrag”.

Tabell 13. Vassdrag i Ørsta der elveosen er inkludert i Fylkesdelplan for elveoslandskap i Møre og Romsdal (etter Fylkesmannen i Møre og Romsdal (1994)

Forklaring til klasseindeling: A= elveoslandskap uten særlige inngrep, B= elveoslandskap der det er gjort en del inngrep, C= elveoslandskap med tilknyttede verneinteresser. Elveoslandskap i klasse 1 har høyere verneprioritet enn klasse 2.

Noen områder har fått spesiell fokus grunnet konflikter i forhold til ulike reguleringsplaner. Osestranda og Storelvosen (munningen av Ørstaelva) har verneprioritet som lokalt og regionalt viktig. Lokaliteten er botanisk sett ansett for å være en av de mest verdifulle i nord med hensyn til de fine soneringene i tangvollene. Soneringen spenner fra brakkvannsenger med fjøresivaks til fukteng til gråorskog. En slik sonering er påvist få andre steder i fylket. Brakkvannsområdet henger sammen med rike gråor-heggesumpskoger i området Holmane nederst mot munningen av Ørstaelva, og har også betydning for fugl både som hekke-, raste- og overvintringsområde for en rekke sjø- og vannfuglarter.

Skog

Raudøya landskapsvernområde og Raudøya naturreservat

Raudøya ble vedtatt vernet ved kongelig resolusjon 13.10.00. I tillegg til at øya fikk status som landskapsvernområde er deler av øya naturreservat der plantelivsfredning av en usedvanlig rik forekomst av kristtorn (Ilex aquifolium) er grunnlaget for opprettelsen av naturreservatet (DN 1992). Kristtorn er det eneste vintergrønne løvtrearten vi har i Norge. Arten tåler ikke lave vintertemperaturer og finnes spredt fra Kragerø langs kysten og opp til Nordmøre. Arten blir spredd vha. fugl som spiser de røde steinfruktene. På Raudøya er ca. 460 dekar vurdert med hensyn til kristtorn, hvorav 81 dekar utgjør naturreservat og 379 dekar utgjør landskapsvernområde med plantelivsfredning. Populasjonen består av over 100 trær. Fredningen tar også sikte på å verne kultur- og naturlandskapet på Raudøya.

Barlindneset naturreservat

Vedtatt vernet ved kongelig resolusjon 13.10.00.
Formålet med fredningen er å sikre et naturmiljø med en stor og vital barlindforekomst (Taxus baccata) i Møre og Romsdal. Området har også innslag av kravfulle edelløvskogsarter. Barlind er den mest sjeldne av de fire bartreartene vi har her til lands. Treet vokser langsomt og kan bli svært gammelt. Arten krever relativt høy sommertemperatur for å kunne sette modne frø. Der den ikke er i stand til å sette modne frø, danner den nye planter ved å senke grener som så slår rot. Vi finner barlind langs kysten nord til Molde (DN rapport 1992).

Naturvernområde syd-øst for Hustadnes

En kommunal verneplan der Ørsta markerer seg ved å ta sin del av ansvaret for det kommunale miljøvernet. Formålet med vern er å ivareta en lite berørt edelløvskogsli.

Verneplan for edelløvskog i Møre og Romsdal

Fire områder i Ørsta kommune er nevnt i denne planen.

(1) Leknes: Området omfatter 461 dekar og ligger mellom 10 og 510 moh. Sørvendt skogsli som er dominert av løvtrær, da spesielt hassel og eik, samt bjørk og osp. Vi finner flere varmekjære arter i feltsjiktet som er karakterisert ved å ha et klart kystpreg. Lokaliteten ansees for å være den botanisk rikeste eikeskogsområdet i hele fylket. I dag beites skogen kraftig av geit.

(2) Gjevenesstranda: Området omfatter 2378 dekar og ca. 2/3 av arealet ligger i Sykkylven kommune. Høydegradienten er fra havnivå til 834 moh. Vestvendt løvskogsli. Bjørk er dominerende treslag, med innslag av hassel og alm. Ellers kommer osp, hengebjørk, barlind og lerk inn. Også her forekommer et feltsjikt dominert av varmekjære arter.

(3) Kvamseelva: Området dekker et areal på 729 dekar og strekker seg fra havnivå og opp til 400 moh. Dette er en sørvestvendt løvskogsli med dominans av alm og hassel. Store bestander av gråor forekommer også. I feltsjiktet finnes flere varmekjære arter.

(4) Skorgeura: Skorgeura er det største kjente skredet i Norge og ble til for ca. 11000 år siden. Området strekker seg over 2378 dekar og går fra havnivå og opp på 800 moh. Ura er sørvendt og domineres av store blokkfelt, rygger og hauger. Det er stor spennvidde av arter og skogstyper innen området. Vegetasjonen i feltsjiktet domineres av varmekjære arter. Hekkefuglfaunanen er rik, 68 arter er påvist eller antatt hekkende (Folkestad1993). Området ble ikke inkludert i det første utkastet til verneplan for edelløvskog i Møre og Romsdal, men er nå inkludert i det endelige utkastet. En oppsummering av områdets naturgrunnlag med liste over påviste plantearter og fuglearter er gitt av Oterhals (1994).

Øvrige edelløvskogslokaliterer i kommunen som er vurdert til å ha lokal interesse:

(1) Linderemmen: Sørvestvendt lindeskog med innslag av hassel, osp og bjørk. Området dekker 290 dekar.

(2) Øye: Sørvendt løvskogsli dominert av bjørk, hassel, ask, alm hegg, gråor og platanlønn. Området dekker 370 dekar.

(3) Molaupen: Området dekker et areal på 280 dekar og består av en almebestand og et elvegjel med frodig løvskog.

(4) Stokkelia/Lyngneset: Vestvendt glissen bjørke- og almeli som dekker 800 dekar.

(5) Rønningen: Sørvestvent li med dominans av hasselskog. Området dekker et areal på 240 dekar.

(6) Urke-Øye: Sørvendt løvskogsli med skredrøyser og sva. Dominerende treslag er gråor, alm og hassel. Området omfatter 2470 dekar.

(7) Stålbergneset-Gallsteinane: Sørvestvendt li med glissen løvskog dominert av alm, bjørk, hassel og osp. Arealet dekker 1780 dekar.

(8) Bjørke: Sørvestvendt bratt berghammer og steinur med en liten almebestand. Området dekker 90 dekar.

Våtmark og myr

Åmsmyra naturreservat

Vedtatt ved kongelig resolusjon 13.12.96.
Naturreservatet inngår i verneplan for myr i Møre og Romsdal. Åmsmyra naturreservat dekker et areal på ca. 285 dekar. Formålet med verning av dette området er å ta vare på en høymyr som har verneverdi som nasjonalt typeområde. Innslaget av andre myr- og naturtyper øker verneverdien.