Vann og våtmark
Norge er rikt på ferskvann og våtmark i forskjellige former;
bekker, fosser, vann, tjern, sumpmark, elver, elvedeltaer og innsjøer.
Spesielle naturtyper knyttet til ferskvann/våtmark er i følge
DN (1999) deltaområder, ikke forsurede restområder, kalksjøer,
kroksjøer, mudderbanker, naturlig fisketomme innsjøer
og tjern, rike kulturlandskapssjøer, større elveører,
fossesprøytsoner, dammer og viktige bekkedrag.
Møre og Romsdal innehar ca. 6 % av landets vannkraftressurser
(Eie et al. 1996). I overkant av halvparten
av fylkets totale vannpotensial er allerede utbygd, mens 31 % er vernet.
Dette utgjør i alt 20 vassdrag.
Ferskvann og våtmark i Ørsta
I Ørsta kommune er det registrert 273 vann, hvorav 16 av disse
er større enn 0,2 km2. 10 av elvene regnes som lakseførende.
Norangselva og Bondalselva er varig verna vassdrag (Eie et
al. 1996).For informasjon om vernet myrområde, les om Åmsmyra.
Bondalsvassdraget
Vassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Det har sitt utspring
i Videtjørn, et lite sirkulært vann, omgitt av myrsystemer
og kulturmark. Herfra renner Videtjørnelva, senere kalt Bondalselva,
i nordøstlig retning til utløpet ved Sæbø
i Hjørungfjord. Elva følger den vide og flate hoveddalen.
Denne dalen er sterkt kulturpåvirket og i dag følger riksvegen
store deler av elvestrekket. Tre store sidevassdrag slutter seg til
Bondalselva. Elva er kjent for å være en god lakseelv. De
fleste tema innen natur og miljø knyttet til Bondalsvassdraget
er omtalt av Melby og Gaarder (1999).
Norangselva
Vassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Norangselva renner nordvestover
i småstryk og gjennom mange små vann. Ett av disse, Lyngstøylsvatn,
ble dannet ved et steinskred i 1908. Man kan fortsatt se rester etter
en støl som ble lagt under vann. Elva er kjent som en god smålakselv
(Eie et al. 1996). Det foreligger
en egen vassdragsrapport fra Norangselva som tar for seg de fleste tema
knyttet til natur og miljø (Melby & Gaarder 1999).
Ørstaelva
Elva representerer store naturfaglige verdier. Kantskogene langs nedre
deler av elva (Holmane) står igjen som restbiotoper, men henger
funksjonsmessig sammen. Holmane er dominert av rik sumpsskog, hovedsakelig
gråor, men også osp og hegg og definert som et viktig område
for biologisk mangfold både i botanisk og ornitologisk sammenheng
(Pettersen & Hallaråker 2000). Forekomsten av laks og sjøørret
samt antatte konsekvenser for disse ved ny vegtrasé Grepa-Ose
er omtalt av Wangen (1994). Ferskvannsbiologiske undersøkelser
rettet mot fisk og virvelløse dyr i Ørstaelva ble gjennomført
av Haaland et al. (1981). Fuglelivet langs vassdraget er beskrevet av
Munkejord (1982).
Fiskeribiologiske forhold på flere lokaliteter i
Ørsta som omfattes av vannkraftregulering er omtalt av Sægrov
(1981), Bjøru & Eklo (1995) og Bjøru (1996). Spesifikke
undersøkelser av vassdrag i Ørsta med tanke på biologisk
mangfold-relaterte problemstillinger foreligger ellers kun i form av
undersøkelser av rettet mot elveperlemusling i Åmdalselva,
Bondalselva og Bjørdalselva (Wangen 1993, 2000).