Naturtyper | Kyst | Skog | Vann & Våtmark | Rasmark | Fjell | Kulturlandskap

Hovedside
På kartet
Klima
Geologi
Biogeografi
Areal
Biomangfold
Vernet natur
Viktige områder
Kunnskapsstatus
Naturnytt

Redaksjonen
Naturnett


Hvit

Utskriftvennlig versjon
Vann og våtmark

Norge er rikt på ferskvann og våtmark i forskjellige former; bekker, fosser, vann, tjern, sumpmark, elver, elvedeltaer og innsjøer. Spesielle naturtyper knyttet til ferskvann/våtmark er i følge DN (1999) deltaområder, ikke forsurede restområder, kalksjøer, kroksjøer, mudderbanker, naturlig fisketomme innsjøer og tjern, rike kulturlandskapssjøer, større elveører, fossesprøytsoner, dammer og viktige bekkedrag.Våtmark ved flyplassen i Ørsta
Møre og Romsdal innehar ca. 6 % av landets vannkraftressurser (Eie et al. 1996). I overkant av halvparten av fylkets totale vannpotensial er allerede utbygd, mens 31 % er vernet. Dette utgjør i alt 20 vassdrag.

Ferskvann og våtmark i Ørsta

I Ørsta kommune er det registrert 273 vann, hvorav 16 av disse er større enn 0,2 km2. 10 av elvene regnes som lakseførende. Norangselva og Bondalselva er varig verna vassdrag (Eie et al. 1996).For informasjon om vernet myrområde, les om Åmsmyra.

Bondalsvassdraget

Vassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Det har sitt utspring i Videtjørn, et lite sirkulært vann, omgitt av myrsystemer og kulturmark. Herfra renner Videtjørnelva, senere kalt Bondalselva, i nordøstlig retning til utløpet ved Sæbø i Hjørungfjord. Elva følger den vide og flate hoveddalen. Denne dalen er sterkt kulturpåvirket og i dag følger riksvegen store deler av elvestrekket. Tre store sidevassdrag slutter seg til Bondalselva. Elva er kjent for å være en god lakseelv. De fleste tema innen natur og miljø knyttet til Bondalsvassdraget er omtalt av Melby og Gaarder (1999).

Norangselva

Vassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Norangselva renner nordvestover i småstryk og gjennom mange små vann. Ett av disse, Lyngstøylsvatn, ble dannet ved et steinskred i 1908. Man kan fortsatt se rester etter en støl som ble lagt under vann. Elva er kjent som en god smålakselv (Eie et al. 1996). Det foreligger en egen vassdragsrapport fra Norangselva som tar for seg de fleste tema knyttet til natur og miljø (Melby & Gaarder 1999).

Ørstaelva

Elva representerer store naturfaglige verdier. Kantskogene langs nedre deler av elva (Holmane) står igjen som restbiotoper, men henger funksjonsmessig sammen. Holmane er dominert av rik sumpsskog, hovedsakelig gråor, men også osp og hegg og definert som et viktig område for biologisk mangfold både i botanisk og ornitologisk sammenheng (Pettersen & Hallaråker 2000). Forekomsten av laks og sjøørret samt antatte konsekvenser for disse ved ny vegtrasé Grepa-Ose er omtalt av Wangen (1994). Ferskvannsbiologiske undersøkelser rettet mot fisk og virvelløse dyr i Ørstaelva ble gjennomført av Haaland et al. (1981). Fuglelivet langs vassdraget er beskrevet av Munkejord (1982).

Fiskeribiologiske forhold på flere lokaliteter i Ørsta som omfattes av vannkraftregulering er omtalt av Sægrov (1981), Bjøru & Eklo (1995) og Bjøru (1996). Spesifikke undersøkelser av vassdrag i Ørsta med tanke på biologisk mangfold-relaterte problemstillinger foreligger ellers kun i form av undersøkelser av rettet mot elveperlemusling i Åmdalselva, Bondalselva og Bjørdalselva (Wangen 1993, 2000).

 

Hvit

Flora
Sopp
Lav
Moser
Karplanter

Fauna
Fugler
Pattedyr
Reptiler
Amfibier
Fisk
Evertebrater

 
Hvit
[Topp]

Et webprodukt fra NNI